Behind The Door

Just another VG Blogg weblog

En dag av gangen! januar 7, 2010

Lagret under: Uncategorized — Maimarian @ 9:51 am

På en kommentar som kom i går vil jeg gjerne svare.Det er akkurat dette du skriver som skremmer meg mest med hele greia.Jeg er jo fullstendig klar over at dette ikke skal brukes mot han i noen sammenheng, men jeg føler virkelig ikke at jeg vil det heller, og han har til og med vært på jobb med henne nå etter jul og jeg stoler helt og fullt ut på han.Mulig jeg er naiv men…..Hadde jeg følt det annerledes ville jeg har sagt NOK der og da og ikke slitt meg gjennom dette!

 Det ble omsider natt for oss også….For meg var det helt naturlig å legge meg på armen hans å kjenne nærhet og varme.Han var veldig forsiktig selv,men lå lenge å strøk meg på ryggen og over håret, og til slutt ble jeg liggende å høre på pusten hans når han sovnet.

Hvem er du?Du som ligger ved siden av meg?Kjenner jeg deg?Er du den samme mannen jeg har vært så inderlig glad i?Søvnen ville ikke ta meg men jeg følte en slags ro alikevel.Endelig var mistanker og vonde øyeblikk på en måte over.Jeg fikk jo svar og jeg følte akkurat da at det var en lettelse, mer enn en sorg.Jeg kunne jo ikke på kloden komme på hvordan vi skulle fikse dette, men alikevel visste jeg det bare.Tilhørligheten inntil hans kropp var så sterk at jeg fikk igjen føle på de følelsene man har når man er nyforelsket.Den sitringen i kroppen av å aldri få nok av den andre.Jeg skal jo ærlig innrømme at jeg trodde ett øyeblikk det virkelig hadde klikket for meg.Hvordan kan utroskap få frem SÅNNE følelser i meg.

Bekymringen min gikk mere på at det fra 1.juledag skulle være familieselskaper i hopetall og om vi ville klare å holde en fasade.Vi bestemte oss for at dette var en ting som skulle være”behind the door” og at det bare ville gjøre ting mere komplisert å blande inn noen.

Kl passerer 8 og han begynner å glippe med øynene….Han ser på meg med ett blikk jeg ikke har sett på mange år, fylt av omsorg,kjærlighet,beundring og lyst.Jeg lar følelsene bare herje kroppen min og begjæret etter han melder seg ganske raskt.Det begjæret jeg alltid har følt, bare enda sterkere og mere intenst.Det som skjer nå vil jeg ikke karakterisere som sex.Mere som “making love”Dra inn og nyte hver centimeter av hverandre og aldri bli mettet.De to timene der har blitt helt uforglemmelig for oss begge.Jeg kan ikke komme på at jeg tenke noe annet enn at jeg bare ville ha HAN og at ingenting annet eksisterte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Hva gjør vi nå….??? januar 6, 2010

Lagret under: Uncategorized — Maimarian @ 9:10 pm

Vi skriver sen kveld julaften.Vi har gått som zombier rundt her og endelig er barna i seng og praten kan starte.Det er på dette punktet min egen reaksjon på det hele som skremmer meg mest.Apatisk, iskald og helt upåvirket går samtalen i gang.Jeg vil vite alt av detaljer osv og han forklarer og gråter og forklarer på best mulig måte.Ettersom minuttene tikker er min eneste tanke at jeg vil slå mine store vinger rundt dette forsvarsløse vesenet i sofaen ved siden av meg.Ydmykheten hans og øynene hans forteller så mye…..

Alt av smådetaljer som ble sagt har på en måte blitt litt borte men det kommer stadig til meg.Følelsen min av å bare kunne holde rundt han og si at dette skal gå bra er så stor at hjerte hopper i brystet mitt.Dette kan jo virkelig ikke være slutten???

Jeg spør nå litt forsiktig….Hva skjer nå?Han forholder seg til det jeg alltid har sagt og det er at jeg kan tilgi MYE men utroskap kan jeg ikke tilgi…..(han vet jo ikke at jeg tenker i helt andre baner)Svaret er at vi ikke har noe særlig valg….Vi får bare gjøre i stand huset og legge det ut for salg.Det bare skriker i hele meg……NEI!!!!!!!!Jeg spør så rett ut:Hva er det DU vil?Han svarer så at han innerst inne har ett håp om at dette skal fikse seg men han vet at det ikke er mulig for meg……(joda vennen min,det er det, men du vet det bare ikke enda)

Han skjelver og gråter og jeg tror ett øyeblikk han skal besvime der han sitter…..Jeg hiver inn på ett glass vin og går ut å røyker tre røyk i en sleng.Det er stille i nærmere 30 minutter…..Hva skal man si liksom.Vi gikk jo tom for ord,løsninger og spørsmål etterhvert!Det eneste jeg tenker er at dette skal vi fikse.Og ja jeg skal klare å stole på deg igjen.Og jeg føler virkelig også i dag at det kan jeg….Helt absurd egentlig.Gi meg en god grunn liksom, men sånn er det.

Jeg tar sats å hopper….!!!Og forteller akkurat det jeg har tenkt i hode mitt.Reaksjonen hans er litt vanskelig å beskrive men det så ut som en stor bygning ble løftet av skuldrene hans.Pusten hans senket seg og øynene hans var fulle av beundring og kjærlighet.Jeg stiller han ett enkelt spørsmål: Kommer du noen gang til å gjøre noe sånt igjen.Han ser meg dypt inn i sjelen og svarer:Nei ALDRI jenta mi.Dette gav meg absolut ingenting og jeg kan ikke fatte hva jeg tenkte på der og da.Det er jo deg jeg vil ha,deg jeg vil dele hverdagen med,våkne med og elske til døde……

Jeg tror deg skatten min.Jeg kjenner deg så godt at jeg faktisk velger å tro deg og stole helt og fullt på deg igjen.Kall meg gjerne naiv men jeg er like sjokkert over meg selv som det andre kanskje er.Dette her er virkelig så lang fra “virkeligheten” som det går ann å komme!Men jeg står for det jeg har sagt og jeg mener virkelig av hele mitt hjerte at dette SKAL du og jeg få til!!!!!!

Det eneste vi kan gjøre nå er å ta en dag av gangen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Det starter her…. januar 5, 2010

Lagret under: Uncategorized — Maimarian @ 6:23 pm

Vi skriver august måned på kalenderen og samtalen kommer opp en sen kveld med at ting faktisk har gått litt langt for oss og at vi er ute å kjører litt…..Mere enige har vi vel aldri vært om noen ting noen gang.Men fundamentet vi har bygget er meget solid og vi er begge veldig enige i at dette her skal vi klare og vi tar bare en dag av gangen.Men vi var nok allerede der at dette kunne bli fryktelig vanskelig å rette opp i.Jeg begynte til å med å kikke litt på leiligheter osv.

Mye endrer seg i ukene fremover.Vi koser og klemmer og ligger mye inntil hverandre og ting er relativt normalt med visse unntak.I mitt hode foregår det en stor prossess om hvorvidt jeg er villig til å kjempe for dette.Er det virkelig dette jeg vil???Og ja blir svaret fra meg og tja blir svaret fra andre kanten.

Vi skriver oktober måned og jeg begynner å reagere litt på noen enkle ting som min mann gjør sammen med en kvinnelig kolega.Han kaller meg paranoid og at jeg må slutte å være så sjalu.Hun er jo tross alt bare en kolega….Og her begynner nok historien for de to.

Om kveldene ser jeg på skjermen på hans tlf at det kommer en del meldinger fra henne og når jeg låner tlf hans for å ringe(han har gratis firmatlf og dette er noe vi har gjort hele tiden.Jeg kunne ikke finne på å sjekke hans saker) har han oppringt henne i hvertfall 2 ganger pr dag.Og dette medfører jo at jeg blir noe fristet til å faktisk gjøre det men jeg er ikke sånn og det ville bare blitt utrolig vanskelig hvis jeg faktisk skulle finne noe av betydning……Disse små dryppene som får mistanken til å stige kommer oftere og oftere og han har nå begynt å ta med seg tlf når han skal ut på kjøkkenet for å hente glass o.l.Dette er jo overhode ikke normalt tenker jeg.

Bombesikker blir jeg når vi i midten av desember skal treffes med hans jobb med følge og jeg ser hvordan de to strever for å virke normale…………….Det var utrolig mislykket!!!!!!!!!!Og som om ikke det var nok så har vi en liten sammenkomst her hjemme på lille julaften hvorpå en av de besøkende spør pent om å få låne tlf hans å kikke litt.Han gir den litt motvillig fra seg og akkurat i samme øyeblikk tikker det inn en MMS av en kvinne i bare undertøy, liggende på sengen.Besøket vridde tlf litt forsiktig mot meg så jeg skulle se.Etter dette ble hun også meget satt ut og takket pent for seg og gikk hjem.Jeg var vel mer eller mindre i sjokktilstand og kunne ikke få ut ett ord.Dumme, fornuftige meg valgte faktisk å gå å legge meg bærende på dette for å skåne oss for sånne ting midt i jula.Er det mulig liksom!!!!!!!!!!

Men jeg holdt ikke lenge.Julaften måtte det komme.Jeg holdt på å revne.Selve konfrontasjonen foregikk stille og rolig og uten dramatikk.Han innrømte alt,la seg helt flat og fortalte alt i alle detaljer jeg ville vite og var fullstendig ydmyket.Reaksjonen min derimot var sjokkerende…..Jeg har alltid trodd jeg ville gå i tilt og bare pakke å dra.Men neida….Der satt jeg helt apatisk og foretrakk ikke en mine.Følte egentlig ingenting heller.Alt jeg tenkte var:Hva gjør vi nå????Hvordan kan vi redde dette forholdet??

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Noen værre??? januar 5, 2010

Lagret under: Uncategorized — Maimarian @ 4:57 pm

Jaha……

Da havnet jeg her…..Ikke i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg at jeg skulle blogge noen gang.Det er liksom ikke akkurat meg, men med tiden har jeg jo lært meg at det å få ned litt tanker på skjerm eller ark gjør at det “løsner” litt i hode.

Og ikke minst har jeg fått meg en utrolig fæl grunn til å måtte løsne hode litt.

Dette har nok vært den værst tenkelige julen i mitt minne……En del grums var det under overflaten fra før men at det skulle ta denne vendingen kunne jeg ikke en gang prøve å forespeile meg.

Min mann gjennom 8 år har vært ute å “luftet”seg med noen andre og det kom frem i lyset på selveste julaften….Der satt vi da, med tre barn og svigers og skulle tilsynelatende ha en strålende dag.Noen skuespiller har jeg aldri vært, men den dagen og med det der kunne sikkert JEG også fått en 6`er på teaterhøgskolen.Så mye rart har aldri forgått i hode mitt noen gang.Trodde ett øyeblikk at det skulle sprenges!

Men for å toppe det hele så har han gjort det med noen jeg kjenner godt og som både jeg og han må forholde oss til en stund fremover……

O`jul med din glede sier jeg bare…….!!!!!

Tenkte som så at jeg begynner med starten på det hele i morgen og vil skrive forløpet i historien og etterhvert dele tanker og følelser fra dagen i dag.

Håper dette kan være nyttig lesning for andre i samme situasjon og at jeg da samtidig er så heldig å få “løst”litt floker i hode mitt.

Hei så lenge;-))

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

Hello world! januar 5, 2010

Lagret under: Uncategorized — Maimarian @ 4:45 pm

Velkommen til min blogg. Dette er mitt første innlegg på VG Blogg. Bookmark denne siden og besøk meg snart :-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 

 

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00